Vi mistet Carogutten vår i dag. Han hadde ikke vært i form på lenge, men natt til fredag fikk han antakeligvis hjerneblødning og tilstanden hans ble tydelig forverret. Det var en tung avgjørelse å ta, men vi bestemte at det var best han fikk slippe nå. Caro har vært med familien til Lena i godt over 13 år og det merkes at han er borte. Vi har tre flotte gutter igjen her, men det er veldig tomt her uten han.
Blir fortsatt trist når jeg leser dette, fordi jeg vet akkurat hvordan dere har det.
For noen år siden hadde jeg to hunder, Isac og Cassie. Jeg bodde i hageleiligheten hos mine foreldre og hadde Isac med meg ned på fkyttelasset. Cassie var en sånn mammadalt (til min mor altså) at jeg lot henne bli igjen oppe. Isac ble plutselig syk og jeg måtte avlive han. Cassie nektet å komme ned til meg i lang tid etterpå og når hun kom inn i leiligheten, lå hun bare og klynket. Dyr forstår mer enn vi tror.
Klem