Emil & Frøken

5. mai 2008:
Lille frøken sovnet inn hos dyrlegen ved 22 tiden i går kveld. Hun hadde nok vært syk ganske lenge, men siden chinchillaer er byttedyr kamuflerer de symptomene til de kollapser helt. Vi rakk aldri å bli ordentlig kjent med den lille jenta, hvis ikke kunne vi kanskje ha forstått at det var noe i veien. Tilstanden hennes ble bare verre og verre i løpet av veldig kort tid, og etter å ha konsultert med dyrlegen fant vi ut at det var best for henne slippe.
Det hele er fryktelig trist. Hun rakk å få en plass i hjertene våre, og Emil stakkar var helt rabiat i buret sitt i går. Så han forstår ikke så mye han heller.
Sov godt da jenta vår..

Emil, chinchillaen vår er ikke lenger ungkar, men har fått seg ei sjarmerende venninne. Hun har fått navnet Frøken. På bildet under sitter hun oppå kommoden i gangen og lurer nok litt på hvordan hun skal komme seg ned igjen. Hun er ikke videre glad i høyder, rosiner eller nøtter. Emil derimot elsker alle disse tre tingene. Det er vårt håp at de skal ha en positiv innvirkning på hverandre, sånn at Frøken kan bli litt tøffere og litt mindre kresen, og at Emil skal bli litt mer kresen og litt mindre sprettball!

I begynnelsen…

Huset og eiendommen høsten 2007.

Eiendommen. Før og etter.

Bildedokumentasjon fra ryddesjauen i våres.

Lysthuset (aner ikke hvorfor det heter det… det er ikke spesielt lystbetont. Fælt skur. Skal gjøres noe med etterhvert…)

Tilstanden bak garasjen:

Rotet på låven:

Bak låven…

Vi har vært flinke jah?
I det siste har jeg lurt på hva værgudene tenker på. Og så har jeg i samme åndedrag husket på at vi enda ikke er ute av mars, og at det er litt tidlig å kreve et någenlunde stabilt vær uten snø.
Vi har, som jeg har nevnt tidligere, flyttet til hjemplassen min, der vi har en del ting å ta tak i. Før påske satte vi i gang å rydde søppel. Nå er siste containeren fylt opp, og det ble hele fire containerlass, tro det den som vil…Onsdag og torsdag fikk vi saget ned en god del bak garasjen. Jeg har virkelig ikke peiling på hva slags trær det er snakk om, jeg vet bare at de blir syke med jevne mellomrom, og da svøper de tilhørende larvene inn garasjen i et stooooooooort edderkoppspinnlignende nett. Ergo skal disse trærne ned. Men det var jo ikke bare trær bak garasjen. Plassen har blitt brukt som søppelplass gjennom 3 generasjoner, og det var ikke lite rot vi fant bak der. Men nå er det altså borte, mer eller mindre. Det eneste som gjenstår er grunnmuren til et grisehus som vi ikke hadde mot til å gå på i går etter å ha løfta et gammel kumlokk oppi containeren…
Men nå begynner det i allefall å ligne noe. Trærne som gjenstår skal skjæres ned med motorsag, og nå kommer man faktisk frem til de uten å stikke ut et øye. Men det blir ikke i dag, for da jeg stod opp i morges, ja da snødde det.
Igjen…